Norges forhold til Kina

Takk skal du ha. Jeg oppfatter det slik - bare for å klarlegge at den politikk som ble fastlagt i sommer, om å være avventende når det gjelder blandede kreditter for langsiktige kontrakter, egentlig ligger som den ble lagt, og at de tilsagnene som vi da "fres", og som var gitt på forhånd, nå kan effektueres. Så vidt jeg husker, gjaldt det et par saker hvor man fra norsk næringslivs side gjennom mange år hadde gjort langsiktige forberedelser, og som stod like foran å få tilsagn, og de har dere latt være å ta med, så vidt jeg kunne oppfatte det du nå sa.

Jeg vil bare si at når det gjelder blandede kreditter, altså gaveelementet i dette, er vi innstilt på ikke å gjenoppta behandlingen av slike søknader, med unntak av de fire som det var gitt tilsagn om før 4. juni, og det gjelder fire helt konkrete firmaer. Jeg kan godt nevne dem i dette forum: Det er Elkem, EB Nera, Pro El og Kværner Eureka. Dette gjelder gaveelementet, altså de blandede kreditter. Handelsministeren kan supplere på dette området.

Det er riktig, som lederen sier, at flere av disse firmaene har drevet et meget langsiktig arbeid over lang tid for å søke å nå frem til kontrakter. De som ikke hadde oppnådd en avtale i juni i år, tas ikke inn i det vi nå legger opp til. Det er de fire konkrete sakene - slik lederen antok - som ble "frosset" i juni, og som var kommet meget langt, det nå dreier seg om. Jeg kan si at for Elkems vedkommende er den absolutte skjæringsdato ved utløpet av denne måneden. Elkem har gjort et meget godt arbeid for å få skjøvet på dette, og har vært svært samarbeidsvillig i forhold til myndighetene i Kina. Men nå er det ikke mulig å dytte på kineserne lenger, så for Elkems vedkommende er det helt avgjørende å få en avklaring på dette spørsmålet nå. Og dette er altså en av de fire sakene som ble "frosset." Jeg kan kanskje også få føye til at når det gjelder to av de fire sakene som ble "frosset" i juni, er det ikke gitt tilsagn om den kommersielle delen av den blandede kreditten. Vi legger altså opp til at disse to selskapene må ut på det private marked for å skaffe seg tilsagn til den kommersielle delen, uten medvirkning fra GIEK. Det åpnes derfor ikke opp for noen opptrapping på det feltet. Dette gjelder kun iverksettelse av det som det var gitt tilsagn om i juni.

Jeg har et par spørsmål. Når det gjelder EB Nera, tok de - så vidt jeg husker - til slutt kontrakten på egen hånd uten bistandselementet, fordi kontraktstiden, altså tiden for når de måtte gi tilsagn overfor kineserne, utløp, og Bistandsdepartementet gikk i steden ut med tilbud til EB Nera om at man heller ville være rask ved behandlingen av en atskillig større kontrakt i forhold til Pakistan. Man inngikk i og for seg en slags uformell avtale om at man ikke skulle bruke langsiktige kreditter i Kina, men at man i stedet ville ha store sjanser til å få en mye større kontrakt i Pakistan, hvis EB Nera greide å få den i havn. Det var det ene. Det andre er at jeg forstod på dere at dere ikke har tatt med Alcatels meget store og omfattende arbeid i Kina. Vil det medføre at Alcatel ikke kommer med i Kina?

Så vidt jeg får opplyst, har EB Nera begynt å levere, men de har ikke tatt det fulle ansvar forkontrakten på egen hånd. Jeg kjenner ikke til noen slik kobling til noe som gjelder Pakistan. Jeg har ikke sett snurten av noe slikt. Vi holder oss altså til de fire sakene som lå "frosset" fra juni måned, som var kommet meget langt, og som det i realiteten var gitt tilsagn om i juni. Det er kun disse fire sakene vi har tatt opp i denne forbindelse, og som vi nå ønsker skal kunne iverksettes for å være på linje bl.a. med Danmark. De har i prinsippet egentlig aldri "frosset" sine tilsagn på dette området, men de har lett etter å finne en praktisk ordning for den kommersielle delen av kreditten i det private marked. De har nå funnet frem til en slik ordning, og vi legger oss altså helt parallelt med det. Men også for Danmark gjelder det bare de tilsagn som var gitt i juni, og ikke nye blandede kreditter.

Det var for det første et spørsmål. Kunne vi få vite litt mer om hva som ligger i løypa, så å si - hva innebærer det hvis det nå blir åpnet for at vi kan gi garantier for kortsiktige prosjekter? Har det kommet noen antydninger om hva vi vil få? Det andre var at det er vel ikke til å unngå at det blir en offentlig debatt om Tibet-spørsmålet i Norge når Dalai Lama kommer hit. Uten at dette er noe partistandpunkt, vil jeg gjerne gi uttrykk for det personlige syn at om Tibet er en del av Kina, kan ingen andre enn det tibetanske folk avgjøre.

Jeg vil bare, siden tiden er kort, ha sagt for protokollen at jeg har ingen bemerkninger til redegjørelsen og de opplysninger som for øvrig er gitt.

De kortsiktige kredittene vi nå åpner for, brukes i dag i meget liten grad, det alt overveiende er de mellomlangsiktige og de langsiktige. Dette er altså kreditter opp til to år bare, og de brukes praktisk talt bare for råvarer og innsatsvarer og ikke for de store investeringene, så det er en meget liten bit. Og dette er da en parallell til hva som gjøres nå både i Sverige, Danmark og EF.

Til den andre bemerkningen solheim hadde. Vi vil oppmuntre til en dialog mellom sentralmyndighetene i Kina og tibetanerne med sikte på økt respekt for både menneskerettigheter og Tibets kulturelle og religiøse identitet. Det lå som kjent også tidligere an til en slik dialog, men den kom aldri i stand på grunn av formalitetene omkring Dalai Lamas stilling. Det er klart at en kan anlegge det synspunkt at det ikke er andre enn folket selv som kan avgjøre sin tilknytning til Kina, men vi må, som et annet land, forholde oss til problemet. Da finner ikke vi grunnlag for noe annet i dagens situasjon enn å gjøre som andre vestlige land og forholde oss til at Tibet er en del av Kina.

Bare ganske kort. I hovedtrekkene er vi enige i det handlingsmønster som det nå legges opp til. Vi ser gjerne at man ikke ligger etter andre sammenlignbare land når det gjelder å gjenoppta handelsforbindelser og stimulere til det. Og så et spørsmål. Det dreier seg om man har noen indikasjoner om mulige tiltak fra kinesisk side i forbindelse med det opplegg som man nå er i ferd med å gjennomføre?

Når det gjelder det siste, har vi ikke noen klare indikasjoner på hva det kan innebære konkret, annet enn at signaler tyder på at det kan bli snakk om både politiske og økonomiske reaksjoner. Men i hvilke former, hva det konkret vil innebære, har vi ikke noen holdepunkter for å kunne si noe om. Jeg kan vel si såpass mye som at det har vært brukt relativt sterke uttrykk, i hvert fall til diplomatisk språk å være. Om det innebærer at reaksjonene, når de først kommer, vil bli tilsvarende sterke, vet vi ikke. Men vi må være forberedt på relativt sterke reaksjoner.

Takk for opplysningen. Jeg vil bare signalisere at dersom det skulle bli et høyt støynivå, for å si det slik, synes jeg det er riktig at man kjører ut etter den linjen man har lagt seg på, og ikke går tilbake på det.

Det gjaldt Alcatel. Det spørsmålet var ikke avklart i juni, og det ligger dermed utenfor de unntakene vi her åpner for, bare for å ha svart helt konkret på det. Når det gjelder Pakistan, får jeg opplyst at koblingen med Pakistan var aktuell i sommer, men er ikke fulgt opp fra EB. Kobling var også aktuelt for India, men så vidt vites bortfalt i sin opprinnelige form. Norge har hatt den særordningen at disse blandede kredittene har gått i en landavtale fra myndighet til myndighet. Det har gjort dette ekstra følsomt fra vår side. I Finsam-saken laget den forrige regjeringen et opplegg der bistandsdelen ble bygget inn i eksportfinansopplegget, slik at man unngikk en landavtale. Det er også dette opplegget vi vil følge for de fire aktuelle sakene og dermed være på linje med sammenlignbare land også på det punktet.

Betyr det at man vil gjøre det til en ordinær del av hvordan man inngår blandede Kreditter? Jeg synes ikke man skal drive med en annen type håndtering i forhold til kinesiske myndigheter fordi vi synes at det er mer pinlig enn i forhold til andre land. Da må det være, mener jeg, en linje som vi heretter legger oss på, og at Stortinget må informeres om det.

Jeg vil bare bekrefte at det er det opplegget man vil ta sikte på å gjennomføre, og at det må bli en ensartet praksis.

Generelt sett?

Ja.

Da er dette en informasjon nå i forhold til Kina, og så kommer dere tilbake i prinsipiell sammenheng?

Ja.

Da oppfattet jeg det slik at det er bred tilslutning til de retningslinjene som er lagt fram her. La meg bare under Eventuelt nevne at jeg har mottatt et brev fra handelsministeren i forbindelse med behandlingen av GATT-sakene her i komiteen. Jeg finner det riktig å dele ut det brevet. Det fremgår der at noen av de opplysningene som ble gitt i forrige møte, trenger supplement på bakgrunn av spørsmål fra Gunhild Øyangen bl.a. om Finlands notifisering til GATT. Så nå får den utvidede brevet, slik det er formet til meg, fra handelsministeren. Utenriksministeren peker på, og dere ser av innkallingen til møtet i dag at den er hemmelig. Det har sammenheng med at vi ikke ser oss tjent med en avisomtale foran den 10. desember om at vi har forberedt oss på å kunne motta Dalai Lama. Det er det ikke noen spesiell grunn til å spre. Det er bakgrunnen for at utenriksministeren bad om at denne innkallingen skulle være hemmelig. La meg nevne en ting til; at det mot slutten av forsvarsbudsjettdebatten - jeg har bare fått en orientering, jeg var bortreist den dagen - bl.a. i forsvarsministerens innlegg var berørt ting som har med forhåndslagring og forsyningslinjer over Atlanterhavet å gjøre. Jeg vil gjerne gjøre oppmerksom på overfor Regjeringen at jeg tror det er fornuftig at man tenker nøye gjennom håndteringen av de spørsmålene som dreier seg om forhandlinger mellom Forsvaret og USA, slik at vi får en håndtering av dem som gjør at vi ikke får unødig strid og debatt omkring de spørsmålene. Vi har jo både den utvidede og selvfølgelig komiteene og Stortinget, og jeg tror det er viktig det er bare et råd til Regjeringen nå - at man legger opp et behandlingsopplegg for saken slik at vi ikke får debatter i Stortinget bare sånn i forlengelsen av en budsjettdebatt om spørsmål av denne art, i den grad vi kan bidra til at det kommer en mer samlet fremstilling. Det er klart at det ligger i sakens natur at det kommer i neste runde. Jeg bare nevner det nå - jeg har ikke fått tid til å se gjennom hele debatten heller. Men ut fra tidligere erfaringer er det fornuftig at man legger det opp såpass bredt at sammenhengen med norsk sikkerhetspolitikk, forhistorien, blir lagt fram, så det ikke oppstår misforståelser i forbindelse med behandlingen av en slik sak.

Jeg vil bare ha nevnt at dette var temaer som var berørt i St.prp. nr. l og i komiteens innstilling, så det er vel ikke unaturlig at det også ble sagt noen ord om det.

Ja, det var ikke noe galt. Jeg bare sier at jeg tror ikke dette var sluttbehandlingen i salen av denne saken. For å si det rett ut: Jeg tror ikke at St.prp. nr. 1 og innstillingen var avklarende nok for Stortinget, slik at vi nå har en ryddig og ordentlig fremstilling av de politiske avveiningene som ligger der. Det var bare det jeg ville ha sagt.

Vi noterer oss det og vil komme tilbake til det på passende måte.

Jeg vil bare si fra vår side også at vi går ut fra at dette ikke var siste behandling av det spørsmålet.

Nei, nettopp. Takk for i dag!